Vi meldte på et lag i juniorklassen i denne cup'en. Men etterhvert valgte arrangøren å slå sammen junior og seniorklassen. Det betydde at vi fikk "voksen" motstand i kampene med vårt unge lag. Men vi tok utfordringen på strak arm. Gruppespillet gikk vi ubeseiret gjennom. Der spilte vi mot Fana Damer (2. div), Fana Jr, Minde Jr og Sandviken (2. div).
Cup'en arrangeres med såkalte handicapstraffer. En straffe pr. divisjon som skiller lagene. Så mot 2. div lagene fikk vårt juniorlag starte med 3 straffer. Vi scorte på 2 av straffene i begge kampene, og Fana klarte aldri å ta oss igjen. Mens Sandviken utlignet til 2-2, og det var også stillingen da det var under 10 minutter igjen. Da gikk lyset og kampen ble stoppet.Sandviken forlangte at det skulle spilles omkamp, men den valgte vi å ikke stille til siden vi slo de andre lagene og derfor allerede var klar for finalen og trengte å samle krefter.

Finalen gikk i strålende vær mot Sandviken. Sandviken hadde et forsmederlig 2-2 resultat fra den avbrutte kampen å hevne, og de liker ikke å tape finaler. Det var derfor et sterkt Sandviken lag som møtte oss, med mange spillere som har Toppserieerfaring og gode individuelle ferdigheter. Vi visste at vi måtte score på minst 2 av straffene hvis vi skulle ha mulighet til å holde unna i 2x30 minutter. Ingrid scoret sikkert på sin straffe. Elise scoret under keeper. Og da hadde vi i alle fall 2 mål å gå på. Men Maiken scoret også på samme måte som Elise. Og da var det 3-0 til Bønes da kampen ble blåst i gang. Bedre kunne det ikke bli. Og vi så at Sandviken ble stresset.

Selve kampbildet ble som det måtte bli. Vi kjempet og kjempet i hver duell, og vi nektet Sandviken rom. Ballen var for det meste på vår halvdel, og Sandviken kom til endel avslutninger. Men de angrep ikke i full bredde, det var ikke kvalitet over skuddene og det meste gikk utenfor. Det som kom mellom stengene reddet Mariell greit. Vi fikk et par halvsjanser innimellom, men Katarina som ensom spiss fikk ikke veldig mange baller å jobbe med. 3-0 stod seg helt til siste minuttene i 1. omgang. Da var vi uheldig og fikk straffe imot etter en hands i feltet. Sandviken scoret sikkert og vi gikk til pause med 3-1.

Med dette pauseresultatet var vi "i rute", og jentene så at dette kunne gå hvis vi klarte å jobbe videre. Så det var bare å brette opp armene. 2. omgang ble som første med stort der Sandviken stort sett hadde ballen mens vi stod imot. Mot slutten av kampen var Bønes og fremme og fikk et par avslutninger. Dommeren hadde ikke mer enn sagt at det ble lagt til 2 miunutter før Sandviken scoret. 3-2 og det var 1 minutt igjen. 1 minutt høres gjerne ikke så lenge ut, men det kan virke uendelig lenge i slike tilfeller...

Heldigvis beholdt jentene roen, og vi vant fortjent 3-2 etter det som må kunne kalles en skikkelig arbeidsseier. Vi visste vi kunne klare det hvis alle jobbet 110%.

Hele laget jobbet og presterte veldig godt, og det bilr feil å trekke frem enkeltspillere. Bortsett fra vår keeper, Mariell, som holdt oss inne i kampen og også velfortjent ble kåret til finalens beste spiller! Gratulerer til spillere og trenere!